한국어
1절
아코디언은 차가운 포석 위에 쉬고,
부딪힌 소리들은 짧게 나온다.
형체들이 멈추지 않고 지나가고,
종이는 땅 위를 구른다.
손은 풀무를 조인다.
2절
호소 없이 연주한다,
구절들은 깔끔하게 잘린다.
거리는 메아리를 간직하고,
웃음은 멀리 지나간다.
박자가 흔들린다.
3절
동전 몇 개가 떨어지고,
모자는 여전히 가볍다.
매일의 노출,
시선들은 빠르게 돌아선다.
시간은 천천히 낮아진다.
4절
풀무는 숨을 잘 쉬지 못하고,
닳은 건반들은 걸린다.
말없이 다시 시작한다,
짧고 불안정한 소리.
통행은 계속된다.
5절
보도는 비어 가고,
불빛은 낮게 남는다.
악기를 닫고,
가죽은 마르게 접힌다.
발걸음들이 멀어진다.
6절
아코디언을 집어넣는다.
손가락은 따뜻하게 남는다.
원문
Vers 1
L’accordéon repose sur pavé froid,
sons heurtés sortent courts.
Des silhouettes glissent sans pause,
papier roule au sol.
Les mains serrent le soufflet.
Vers 2
Je joue sans appel,
phrases coupées net.
La rue garde l’écho,
rires passent au loin.
Le tempo vacille.
Vers 3
Quelques pièces tombent,
le chapeau reste clair.
Exposition quotidienne,
regards détournés vite.
L’heure baisse lentement.
Vers 4
Le soufflet respire mal,
touches usées accrochent.
Je reprends sans mot,
sons courts, instables.
Le passage continue.
Vers 5
Le trottoir se vide,
lumières restent basses.
Je referme l’instrument,
le cuir plie sec.
Les pas s’éloignent.
Vers 6
Je range l’accordéon.
Les doigts restent chauds.
English
Verse 1
The accordion rests on cold paving stones,
struck sounds come out short.
Shapes glide past without pause,
paper rolls on the ground.
Hands tighten the bellows.
Verse 2
I play without appeal,
phrases cut off cleanly.
The street keeps the echo,
laughter passes far off.
The tempo wavers.
Verse 3
A few coins fall,
the hat stays light.
Daily exposure,
eyes turn away quickly.
The hour lowers slowly.
Verse 4
The bellows breathe badly,
worn keys catch.
I begin again without a word,
short, unstable sounds.
The passage continues.
Verse 5
The pavement empties,
lights stay low.
I close the instrument,
the leather folds dry.
Footsteps move away.
Verse 6
I put away the accordion.
The fingers stay warm.
Svenska
Vers 1
Dragspelet vilar på kall sten,
stötta ljud kommer korta ut.
Gestalter glider förbi utan paus,
papper rullar på marken.
Händerna drar åt bälgen.
Vers 2
Jag spelar utan vädjan,
fraser klipps av tvärt.
Gatan behåller ekot,
skratt passerar långt bort.
Tempot vacklar.
Vers 3
Några mynt faller,
hatten förblir lätt.
Daglig utsatthet,
blickar viker snabbt undan.
Timmen sjunker långsamt.
Vers 4
Bälgen andas dåligt,
slitna tangenter hakar fast.
Jag börjar om utan ett ord,
korta, ostadiga ljud.
Passagen fortsätter.
Vers 5
Trottoaren töms,
ljusen förblir låga.
Jag stänger instrumentet,
lädret viks torrt.
Stegen avlägsnar sig.
Vers 6
Jag lägger undan dragspelet.
Fingrarna förblir varma.
